TIPS OG TRIKS!

 

6 Designtips


TIPS 1 - Send inn korrekt bestilling
Husk å opplyse alle bestillingsdetaljer når du sender ordren din.


Typiske bestillingsdetaljer
• Produkt (hvilken trykksak du ønsker)
• Opplag (hvor mange du skal bruke)
• Ditt telefonnummer – gjerne mobil 
• Forsendelsesadresse 
• Faktureringsadresse


TIPS 2 - Bruk korrekte farger 

Vi trykker alt med fire CMYK-farger med unntak av enkelte trykksaker med Pantone-farger. 

Husk trykkfil i CMYK-farger
I de fleste grafiske programmer kan du velge å arbeide i CMYK (fremfor RGB-farger).
Selvom en PC skjerm kun kan vise RGB-farger, kommer du nærmere det ferdigtrykte resultatet hvis du arbeider i CMYK-farger.

Du kan heller ikke regne med fargetrykket fra din egen printer, da den vil være profilert til RGB. 

Slik defineres fargen sort
Skal du definere fargen sort (til dekkflate) med CMYK-farger, får du best resultat ved å velge: C=60 M=40 Y=40 K=100.
Sort tekst og strek-tegninger, skal defineres som C=0 M=0 Y=0 K=100 en.

Pantone farger
Som nevnt trykkes enkelte av våre trykksaker med Pantone, dette er spesialfarger som ikke kan skapes med CMYK-skalaen. Dette gjelder alltid offsettrykksaker som konvolutter og brevpapir, disse skal ha en eller flere Pantone-farger.


TIPS 3 - Benytt korrekt filtype

Vi kan håndtere alle filtyper, kjente som ukjente.

Vi foretrekker PDF
Det beste resultatet får du hvis du benytter PDF-format med alle fontene inkluderet i filen.

Andre populære filtyper

 
Tips og triks til opsetting av trykkfiler PDF
Generelt vil vi helst motta PDF-filer. Husk å benytte vår eksport-innstilling eller eksporter som ”press-optimized” eller ”press ready”.  
Tips og triks til opsetting av trykkfiler
Fonter
Alle fonter må være inkludert i filen eller at fontene er vektorisert (outline).
Tips og triks til opsetting av trykkfiler

Tif/jpeg  
I nesten alle grafiske programmer kan man lagre i bildeformatene tif og jpg. Lagre filen i maksimumkvalitet, i CMYK-farger og min. 300 dpi. Er det tekst på trykksaken anbefaler vi min. 600 dpi for optimal skarphet.
Tips og triks til opsetting av trykkfiler
Eps
Et populært vektorformat som typisk gir bedre resultat enn tif/jpg. Husk å konvertere alle fonter til kurver (vektoriseret/outlined). Fonter kan også være inkluderet i filen. 
 
Tips og triks til opsetting av trykkfiler InDesign, Photoshop og Quark
Eksporter til PDF-format – se ovenfor. Alternativt eksporter til eps, og åpn eps-filen i Illustrator, konverter alle fonter til outlines, og lagre som eps/PDF.  
 
Tips og triks til opsetting av trykkfiler Microsoft Office  
(Word, Excel, PowerPoint, Publisher) 
Utskriv til PDF-format (krever Adobe Acrobat eller vår gratis PDF-writer – se download seksjon).

Husk at Microsoft Office-formatene ikke er beregnet til grafisk bruk, og vi påtar oss ikke ansvaret for fargene i den endelige trykksak. 


TIPS 4 - Korrekt oppløsning (dpi)
 

Ved å bruke korrekt dpi unngår du at din trykksak blir kornet og uskarp. Som utgangspunkt skal trykkfiler ligge i 300 dpi.
 

Færre dpi  
Du kan ofte bruke færre dpi (fx 150 dpi). 
Når trykksaken ses på 20 cm avstand er det nesten umulig å se forskjell på 300 dpi og 150 dpi.Hvis du innsetter et 150 dpi foto i et dokument, men kun bruker det i halv størrelse vil fotoets dpi svare til nesten 300 dpi. Jo større outputtet er, jo lavere kan du gjøre oppløsningen. Til en A1-plakat vil 150 dpi typisk være nok, og til et bakteppe eller en outdoorplakat, feks. 1 x 5 meter, vil 25 dpi typisk være nok.
Prøv å skrive ut layoutet på din egen printer og betrakt det på avstand. De ujevnheter du kan se tett på blir typisk usynlige på avstand, feks. 1 m. 25 dpi svarer til at alle pixels måler 1 x 1 mm.

Tips og triks til opsetting av trykkfiler

Flere dpi  
Flere enn 300 dpi er sjeldent nødvendig til trykksaker. Unntakelsene er visittkort og andre trykksaker med tekst, som er designet i (bitmap) programmer som Photoshop. 
Disse bør lagres i min. 600 dpi.

Vi anbefaler ikke at tekst lages som bitmap.

Bilder og leseavstand
Bilder på leseavstand, f.eks en folder (10-50cm):  min. 150 dpi - 300 dpi for optimalt resultat.
Bilder på ståavstand, f.eks plakater, roll-up's og liknende (min. 50cm): min. 60 dpi - helst 100 dpi.
Bilder på bannere som leses på flere meters avstand:  5-50 dpi avhenging av om leseavstanden er 5 eller 20 meter.
5 dpi høres helt tullete ut, men faktisk betyr det at hver pixel er 0,5x0,5cm - en så liten prikk kan man altså ikke se på 20 meters avstand - derfor kan 5 dpi være helt fint.

Nyttig konverter - Konverter DPI til mm eller omvendt - Sjekk denne siden: https://www.easycalculation.com/pixtomm.php


TIPS 5 - Husk plass til beskjæring

Dette er det viktigste rådet, da det er her vi opplever flest feil. 
 

Ekstra 3 mm i layoutet 
Det viktigste er at du husker å legge 3 mm til på alle sider av trykksaken (Se skjema nedenfor).

 


Forklaring av beskjæring
Tips og triks til opsetting av trykkfiler

Beskjæringssone
Bakgrunnsgrafikk og bakgrunnsfarger skal gå helt ut til kanten, altså 3 mm ut over sluttkanten.

Tips og triks til opsetting av trykkfiler

Sluttkant
Det endelige formatet på trykksaken etter beskjæring.

Tips og triks til opsetting av trykkfiler

Sikkerhetssone
Tekst, bilder og logoer plasseres i 
sikkerhetssonen 3 mm fra sluttkanten.


















TIPS 6 - Overprint og output

Unngå å bli overrasket over at noe forsvinner

InDesign, Illustrator og Acrobat kan stilles inn til å alltid vise overprint - dermed vil du oppdage eventuelle problemer med layoutets fargelag. Vi anbefaler dessuten å ikke lage tekst som bitmap.

Overprint i InDesign og Illustrator:
Slå på Overprint Preview i InDesign så vil alt layout simulere det ferdige trykket: InDesign > View > Overprint Preview

Overprint i Acrobat Pro:
Oppdag feil når den trykkeklare PDF-en gjennomgås. Det anbefales å alltid ha overprint-visning slått på iinnstillingene: Edit > Preferences > Page Display > Page Content and Information >Use Overprint Preview > Always.

Output Preview-verktøy i Acrobat:
Du kan også bruke Output Preview som værktøy. Slå på “Simulate Overprint” i Acrobat: View - Tools > Print Production > Output Preview > Simulate overprinting.













Anbefalte grafiske programmer

Bransje std. Adobe produktene InDesign, PhotoShop og Illustrator - PC / MAC på norsk, kostbare og kjempebra. Se hjemmeside www.adobe.no

Serif produktene PagePlus, PhotoPlus og DrawPlus - PC engelsk, RIMELIGE og kjempebra. Se hjemmeside www.serif.com


 

GRAFISK ORD OG UTTRYKK

 

A-formatene

Standard papirformat. Utgangspunktet er A0 hvor størrelsen er 841 x 1189cm, det gir arket et areal på 1 m2. De videre formater får man ved å halvere lengden på det opprinnelige arket. Alle formatstørrelsene i serien har samme forhold mellom bredde og høyde.

 

Avsmitting

Fargeoverføring mellom trykkarkene i et opplag. Kan skyldes at trykkfargene ikke tørker hurtig nok slik at de smitter av på det arket som legger seg ovenpå i utlegget.

 

Bestrøket papir

Papir som er bestrøket med ulike pigmenter for å forbedre trykk-kvaliteten.

 

Blindpreg

Forhøyning/fordypning av skrift eller symboler på papir eller annet medium, farge brukes ikke.

 

CMYK Cyan, Magenta, Yellow, Key

Eller prosessfarger som det også kalles. Dette er primærfargene for en trykkmaskin. Sekundær farger oppnår vi ved å blande f.eks Cyan og Yellow, dette vil gi det vi kaller sekundær grønn. Nyanser av CMYK fargene bygges så opp av rasterteknologi. CMYK farger har etterhvert blitt standarisert for at de ulike leverandørene skal gi de samme kulørene (ISO 2846-1). Det er viktig å forstå at CMYK tall ikke er noen farge før man simulerer de under en icc profil. Icc profilen beskriver nemlig hvordan disse tallene skal se ut. CMYK er en subtraktiv fargeblanding.

 

Digitaltrykk

Metoder for fremstilling av trykk hvor trykkbildet dannes utelukkende ved bruk av digital teknologi.

 

DPI

Dots Per Inch. Mål for utskriftsoppløsning, brukes blant annet om printere, og betegner hvor mange punkter denne kan gjengi pr tomme.

 

Dummy

Prøveeksemplar av en trykksak, som skal gi inntrykk av det ferdige produktets størrelse og volum, samt hovedtrekk av utforming og innhold.

 

Dypetsing

Fjerning av bakgrunn på et bilde eller liknende, slik at motivet fremheves.

 

Falsing

Bretting av trykksaker etter bestemt orden. Gjøres oftest maskinelt.

 

Ferdiggjøring

De forskjellige prosesser som skal til for å gjøre en trykksak helt ferdig, f.eks. falsing, stifting, skjæring osv.

 

Fiber

Cellulose eller tremassefiber som papir er bygget opp av.

 

Fiberretning

Om papir, betegner hvilken retning mesteparten av fibrene er orientert, denne orienteringen bevirker at papiret har ulike egenskaper angående styrke, stivhet, dimensjonsbestandighet på langs kontra på tvers av fiberretningen.

 

Folder

Trykksak som falses parallelt, med mer enn en fals.

 

Gramvekt

Papirets eller kartongens vekt pr. kvadratmeter.

 

ICC profil

En icc profil inneholder informasjon som fargeomfang, punktstigning, total fargemengde og svartgenerering som UCR, GCR og UCA. Total fargemengde (Total Area Coverage/TAC) og svartgenereringen tilpasses papirets egenskaper.

 

Illustrasjon

Tegning eller fotografi, oftest av informativ art.

 

JPEG

Joint Picture Expert Group.

Komprimeringsstandard for digitale stillbilder. Mye brukt filformat for visning av bilder på internett

 

Kartong

Et stivt papir som er sammensatt av flere lag av forskjellige kvaliteter som tremasse, cellulose, makulatur o.l. Det finnes ingen faste grenser mellom papir og kartong, men oftest ligger kartongkvaliteter på 250-300 g/m2

 

Kasjering

Overtrekking av papir eller kartong med en tynn plastfolie, f.eks. acetatfolie.

 

Lakkering (UV-lakk m.m.)

Også betegnet fernissering. Lakkering av trykksaker foretas hovedsaklig av to grunner; dels for å gi den trykte overflaten en ekstra glans, dels for å gi den en beskyttelse mot mekanisk eller kjemisk påvirkning.

 

Laminering

Framstilling av et laminat, et produkt framstilt ved sammenføyning av to eller flere lag av samme eller ulike materialer.

 

Limfres

Sammenføyning av en trykksaks arkdeler ved liming.

 

Oppløsning

Uttrykk for evnen til å gjengi fine detaljer.

 

Oppslag

De to motstående sidene i et hefte eller en bok.

 

Pagina

Side i en bok.

 

PDF

Portable Document Format. Filformat for utveksling og visning av dokumenter.

Filformatet er uavhengig av hvilken plattform og programvare som benyttes, derfor egner det seg godt som standard format for utveksling mellom ulike enheter, benyttes sammen med programvaren Acrobat.

 

PDF/X

PDF/X er et undersett av PDF. En “vanlig” PDF fil kan inneholde en masse informasjon som ikke er relatert til trykk industrien. Eksempler på dette er aktive effekter som lyder, kommentarer, signaturer osv.

 

I PDF/X er det satt noen regler for å unngå lite trykkervennlige PDF filer:

Fonter må være innbakt

RGB må være kalibrert

Det må være spesifisert hvordan det skal trykkes (Output Intent)

Mediabox (hele dokumentet), trimbox (netto format) og bleedbox (ved utfallende trykk) må være definert

Eventuelle kommentarer kan kun ligge utenfor bleedbox og samtidig innenfor mediabox

 

Perforering

Hjelpemiddel som gjør det mulig å fjerne deler av et arket på en enkel måte. Består av små huller eller kutt som punktvis frigir den aktuelle del av arket.

 

Pixel

Bilde-element, den minste enhet ved digital bildebehandling. Pixel er et kvadrat. Angis med antall pixler pr cm. Jo større oppløsning (antall pr cm, eller tomme), jo bedre oppløsning.

 

Plano

Utbrettet eller ufalset papirark.

 

PMS

Enkelt forklart er dette ferdig miksede farger ala et fargekart fra Jotun. Mange velger å jobbe med slike farger for så å konvertere dem til CMYK før trykking. Dette kan gi uønskede sluttresultater da ikke alle PMS farger kan gjengis korrekt i CMYK farger.

 

Pregetrykk

Høytrykkmetode – som preger trykkbilde i arket, gir en lys-/skyggevirkning.

 

Punkter

Enhetsmål for typografi. 1 m. = 2660 punkter.

 

Raster

Linjemønster som deler opp et reprodusert bilde i punkter.

 

Rasterfrekvens

Betegnelse for antall rasterpunkter pr. lengdeenhet. Angis i linjer/cm, eller linjer/tomme

 

Rasterpunkt

Et enkelt punkt i et rastrert halvtonebilde på en negativ. Punktene varierer i størrelse, men kan også ha forskjellig form, runde, elipseformede etc.

 

Rastervinkel

Den vinkelen rasteret har i forhold til vannrett eller loddrett.

 

Registermerker

Også kalt passmerker. Påføres for å kontrollere pasningen eller registeret mellom de forskjellige fargene som påføres trykkarket.

 

RGB Red, Green, Blue

Disse fargene er lys og mao. ikke fysiske farger vi kan ta på (additiv fargeblanding). En blanding av alle tre gir hvitt lys. RGB farger må konverteres om til CMYK farger før trykk.

 

Rilling

Pressing eller preging av blindeklisjéer i tykt papir eller kartong for å lette falsingen.

 

Ryggstifting

Metalltrådstifting gjennom ryggen (midten) på et hefte med 2-4 stifter.

 

Skjæremaskin

Manuell, hel- eller halvautomatisk, for skjæring av papir i støter (plano).

 

Spiralhefting

Hefting ved hjelp av stål- eller plastspiraler som tres gjennom perforerte hull i perm og materie.

 

Trykkpapir

Gruppe av papirsorter framstilt med egenskaper spesielt beregnet på trykking. Omfatter forskjellige kvaliteter. Egenskapene varierer etter de forskjellige trykkmetoder.

 

Utfallende illustrasjon

Illustrasjon som går helt ut til papirkanten.

 

Utstansing

Maskinell gjennomkutting (-skjæring) med tilbøyde knivstykker i digeltrykkpresse, oftest for spesialformete papirsaker/kartong, særlig eskesjaktler.

 

UV-lakk

Lakkering av papir for å skape høy glans, lakken herder ved hjelp av ultrafiolett bestråling.

 

Vektorgrafikk

Illustrasjoner som er bygget opp av punkter som bindes sammen av kurver. Disse kan være både åpne, og slutte. Man kan definere tykkelse og farge på kurvene, og lage fyllinger i slutte felter. Det går også å lage forløp. Fordelen med vektorgrafikk er at filstørrelsen blir veldig liten, og at illustrasjonene er oppløsningsuavhengige.